Hvitløkstyven

I dette forsøket skal vi finne DNA-molekyler gjennom et praktisk forsøk på en grønnsak eller en frukt. I dette tilfellet har vi brukt hvitløk. Forsøket i sin helhet finner du her.

For å gjøre forsøket trenger vi:

• 1 flaske sterilt vann
• 1 sprøyte som tar 20 milliliter
• 1 flaske med blå isopropanol (spylevæske)
• En grønnsak/frukt (hvitløk)

Dette kan du kjøpe inn billig. Du trenger også en del kjøkkenutstyr:

• 1 kjøkkenmaskin (stavmikser)
• Salt
• Natron
• Sjampo
• Kaffefilter
• Desilitermål
• Isbiter
• Fryseboks
• En 20-30 cm lang trepinne/glasspinne
• Et klart glass
• To små skåler
• En litt større skål (den lille skålen skal få plass i den store)

I forsøket har vi valgt å bruke hvitløk fordi den gjør det lettere å finne DNA-molekyler, da den har mange DNA-molekyler i seg. Hadde vi f.eks. tatt en agurk, hadde forsøket blitt vanskeligere fordi arguker stort sett består av vann.

Det første vi gjorde var å lage en buffer, som holdt surhetsnivået (pH-verdien) i vannet konstant. Dette gjorde vi ved å blande salt, natron og sterilt vann, for deretter å blande det med sjampo. Dette satte vi til avkjøling.

I gang med å lage buffer.

Samtidig med dette kuttet noen opp hvitløken. Deretter moste vi den til puré ved hjelp av en stavmikser. Dette ødelegger veggene til cellene i hvitløken, og innholdet (DNA-et) lekker ut. Deretter tok vi ca. 3 ts hvitløksmos i en liten bolle, og tilsatt ca. 7 ts av den avkjølte bufferen.

Noen ofret sine luktfrie hender for å skrelle og kutte opp hvitløk.

Løsningen vi nå hadde skulle røres kraftig i i minst 2 minutter. Dette var for å bryte ned fettet i cellen, slik at proteinene klumper seg sammen. For å få tak i DNA-molekylene måtte vi filtrere løsningen. Derfor helte vi det over i et kaffefilter over et klart glass. Celleveggene og proteinene blir igjen i filteret, mens DNA-molekylene renner ned i glasset sammen med bufferen.

Drypp drypp drypp. Kommer det noe DNA snart?

For å få DNA-trådene synlige, tilsatte vi isopronanol (som vi hadde avkjølt på forhånd). Isopropanolen "dytter bort" vannet i løsningen. Når DNA-trådene ikke lenger er omgitt av vann, klumper de seg sammen. Da vi tok opp rørepinnen så det ut som om en snørrklump klamret seg fast til tuppen, men dette var i virkeligheten en klump med mange DNA-tråder.

Klumpete DNA. Foto: Kaares Underlige Verden