Stjernehimmelen

I går kveld, i tidsrommet 00.15 og 01.00 var jeg ute for å se på stjernehimmelen. Dette er noe av det jeg så.

Det første stjernebildet jeg så, og kanskje det letteste, var Karlsvogna. Den nest siste stjerna i hanken på vogna er en dobbeltsjerne, som består av stjernene Mizar og Alcor. Dette kunne jeg såvidt skimte.

Polarstjerna er en annen stjerne det er veldig lett å finne fram til når du først har funnet Karlsvogna. Finn "fronten" på vogna, og trekk en mer eller mindre rett linje gjennom de to fremste punktene.

Når jeg hadde funnet Polarstjerna, var det ikke langt igjen til et annet stjernebilde - Kassiopeia. Dette bildet ser ut som en skjeiv w. Pegasus skal også være i nærheten av Kassiopeia, men jeg klarte ikke finne det da jeg stod mer eller mindre opp ned for å se Kassiopeia.

Et annet stjernebilde jeg prøvde å se etter, men ikke var sikker på om jeg fant, var Svanen. I nærheten av denne skulle det være en veldig sterk stjerne som het Vega, men jeg klarte ikke finne noen av de - såvidt jeg veit.

Orion er antageligvis det letteste stjernebildet å finne på nattehimmelen. Om du ser etter tre prikker rett etter hverandre, ser du etter Orions belte. Har du funnet dette, har du funnet Orion.

Betelgeuse og Rigel er to av stjernene som utgjør Orion, men de har forskjellig farge. Betelgeuse hadde en rødlig farge, mens Rigel hadde en blålig farge som resten av stjernene i bildet. Dette kommer av overflatetemperaturen. Betelgeuse holder en overflatetemperatur på et par tusen grader, mens Rigel ikke er på langt nær så varm.

Rett under beltet finner jeg noen ganske svake, men fortsatt synlige, stjerner. Dette kalles Orions sverd, og her blir det faktisk dannet nye stjerner akkurat nå.

Nede til venstre for Orion, finner jeg stjernen Sirius, som er veldig lyssterk - den er faktisk den mest lyssterke stjernen på himmelen (bortsett fra Sola). Planeter kan derimot være sterkere enn Sirius, og jeg tror jeg fant en. Grunnen er at den ikke blinket. Planeter blinker ikke fordi de er mye nærmere oss enn stjernene, selv om stjernene er mye større. Lyset fra stjernene må gjennom jordas atmosfære, hvor de møter på diverse forstyrrelser, som f.eks. at noe av lyset skifter retning.

Jeg mistenker at denne planeten er Venus, som jeg fant like ved Kassiopeia.

Forsøk 2.1 - Spektre

I dette forsøket skulle vi se på forskjellige lyskilder gjennom et spektroskop, observere hvilke spektre de ga og hvorfor spektrene ble som de ble.

Først så jeg på taklyset. Dette er et lysstoffrør som inneholder mest neon og litt argon. Spekteret jeg så var veldig oppdelt, og det var tjukke svarte streker over hele linja. Grunnen til dette er fordi lyset skinner gjennom gassene i lysstoffrøret, og gassene absorberer noen av fargene. På denne måten kan vi avgjøre hvilket/hvilke grunnstoff en lyskilde skinner gjennom.

Jeg så seinere gjennom spektroskopet mot dagslyset ute, et stearinlys og en glødepære. Alle disse viste et jevnt og sterkt fargespekter, også kalt et sammenhengende spekter.

Til sist så jeg på lyset magnesium utstrålte da vi brant det. Her manglet det en god del farger på høyre side av spekteret, altså mot det blå. Det manglet også en ganske tjukk strekt på det grønne. Dette viser at magnesium har ganske lite energi, da det er når blåfargen er sterk og jevn at strålingskilden har mye energi. Nedenfor kan du se absorpsjonsspekteret til magnesium.

Dette forsøket ble gjort i et klasserom. Her er det mye strølys som ødelegger noe for forsøket. Hadde vi gjort forsøket i et helt lystett rom, hadde observasjonene blitt mer presise.