Stjernehimmelen

I går kveld, i tidsrommet 00.15 og 01.00 var jeg ute for å se på stjernehimmelen. Dette er noe av det jeg så.

Det første stjernebildet jeg så, og kanskje det letteste, var Karlsvogna. Den nest siste stjerna i hanken på vogna er en dobbeltsjerne, som består av stjernene Mizar og Alcor. Dette kunne jeg såvidt skimte.

Polarstjerna er en annen stjerne det er veldig lett å finne fram til når du først har funnet Karlsvogna. Finn "fronten" på vogna, og trekk en mer eller mindre rett linje gjennom de to fremste punktene.

Når jeg hadde funnet Polarstjerna, var det ikke langt igjen til et annet stjernebilde - Kassiopeia. Dette bildet ser ut som en skjeiv w. Pegasus skal også være i nærheten av Kassiopeia, men jeg klarte ikke finne det da jeg stod mer eller mindre opp ned for å se Kassiopeia.

Et annet stjernebilde jeg prøvde å se etter, men ikke var sikker på om jeg fant, var Svanen. I nærheten av denne skulle det være en veldig sterk stjerne som het Vega, men jeg klarte ikke finne noen av de - såvidt jeg veit.

Orion er antageligvis det letteste stjernebildet å finne på nattehimmelen. Om du ser etter tre prikker rett etter hverandre, ser du etter Orions belte. Har du funnet dette, har du funnet Orion.

Betelgeuse og Rigel er to av stjernene som utgjør Orion, men de har forskjellig farge. Betelgeuse hadde en rødlig farge, mens Rigel hadde en blålig farge som resten av stjernene i bildet. Dette kommer av overflatetemperaturen. Betelgeuse holder en overflatetemperatur på et par tusen grader, mens Rigel ikke er på langt nær så varm.

Rett under beltet finner jeg noen ganske svake, men fortsatt synlige, stjerner. Dette kalles Orions sverd, og her blir det faktisk dannet nye stjerner akkurat nå.

Nede til venstre for Orion, finner jeg stjernen Sirius, som er veldig lyssterk - den er faktisk den mest lyssterke stjernen på himmelen (bortsett fra Sola). Planeter kan derimot være sterkere enn Sirius, og jeg tror jeg fant en. Grunnen er at den ikke blinket. Planeter blinker ikke fordi de er mye nærmere oss enn stjernene, selv om stjernene er mye større. Lyset fra stjernene må gjennom jordas atmosfære, hvor de møter på diverse forstyrrelser, som f.eks. at noe av lyset skifter retning.

Jeg mistenker at denne planeten er Venus, som jeg fant like ved Kassiopeia.

Forsøk 2.1 - Spektre

I dette forsøket skulle vi se på forskjellige lyskilder gjennom et spektroskop, observere hvilke spektre de ga og hvorfor spektrene ble som de ble.

Først så jeg på taklyset. Dette er et lysstoffrør som inneholder mest neon og litt argon. Spekteret jeg så var veldig oppdelt, og det var tjukke svarte streker over hele linja. Grunnen til dette er fordi lyset skinner gjennom gassene i lysstoffrøret, og gassene absorberer noen av fargene. På denne måten kan vi avgjøre hvilket/hvilke grunnstoff en lyskilde skinner gjennom.

Jeg så seinere gjennom spektroskopet mot dagslyset ute, et stearinlys og en glødepære. Alle disse viste et jevnt og sterkt fargespekter, også kalt et sammenhengende spekter.

Til sist så jeg på lyset magnesium utstrålte da vi brant det. Her manglet det en god del farger på høyre side av spekteret, altså mot det blå. Det manglet også en ganske tjukk strekt på det grønne. Dette viser at magnesium har ganske lite energi, da det er når blåfargen er sterk og jevn at strålingskilden har mye energi. Nedenfor kan du se absorpsjonsspekteret til magnesium.

Dette forsøket ble gjort i et klasserom. Her er det mye strølys som ødelegger noe for forsøket. Hadde vi gjort forsøket i et helt lystett rom, hadde observasjonene blitt mer presise.

Forsøk 6.5 - Brenselcellen

I dette forsøket var hensikten å lære hvordan en brenselcelle kan brukes til elektrolyse av vann og til produksjon av elektrisk energi. Min hypotese er at bilen vil, takket være solcellepanelet og elektrolysen som skjer i brenselcellen.

Vi trenger:
- Brenselcellebil
- Solcellepanel
- Sprøyte (til vannet)
- Lampe
- Destilert vann

Vi drar hydrogengass og oksygengass gjennom rørene i de to tankene på bilen vår. Rørene fylles med vann. Vi kobler til solcellepanelet. Da fylles kammerene med hydrogengass og oksygengass, henholdsvis i det store og det lille kammeret. Det skapes mer hydrogengass enn oksygengass på grunn av følgende formel:

     2H2 + O2 ---> 2H2O + elektrisk energi

Dette ser vi fordi det er dobbelt så mye hydrogen som oksygen.

Det som skjedde når vi koblet til motoren, var at bilen kjørte. Dette er på grunn av den kjemiske prosessen som foregår når vi drar hydrogen og oksygengass gjennom en platinaplate (en på hver side av membranen) og en plastmembran. Disse platene slipper gjennom H+-ioner, men ikke elektronene. De må da finne en annen vei å forflytte seg, og går gjennom en ytre strømkrets. Her er batteriet koblet til, og elektronene skaper elektrisk energi. Dette beveger bilen framover når vi kobler til motoren.

Et viktig punkt å få med seg er spenningen. Vi brukte et voltmeter til å måle spenningen før vi kjørte bilen, og det viste 1,52 V. Når motoren var koblet til, målte voltmeteret 1,26 V. Grunnen til dette er fordi motoren bruker spennigen for å starte. At det blir mindre volt betyr jo bare at det fungerte!

Så der har vi det. Ved hjelp av hydrogengass og oksygengass kan man få en bil til å kjøre. Alt som blir til overs er jo vann. Her har vi en tanke for fremtiden.

5. Å lage et galvanisk element

I dette forsøket skulle vi lage et galvanisk element ved å bygge en saltbro (papir dyppet i kaliumnitratløsning) mellom en kobberløsning (kobbersulfat) og en sinkløsning (sinksulfat). Min hypotese er at kaffefilteret vil føre mer strøm (vandring av elektroner) enn det vanlige tørkepapiret.

Utstyret vi brukte

• To begerglass
• Kobberstrimmel og sinkstrimmel
• 2 ledninger og 2 krokodilleklemmer
• Voltmeter
• Trekkpapir/kaffefilter
• Kobbersulfatløsning Cu(SO4)2
• Sinksulfatløsning ZnSO4 (1 M)
• Kaliumnitratløsning KNO3 (1 M)

Våre utslag ble 0,4 på voltmeteret, uansett hvor mye sinksulfat og kobbersulfat vi hadde i blandingene, og uanvhengig av om vi brukte tørkepapir eller kaffefilter som saltbro. Dette vil si at utfallet er uavhengig elektrolyttenes konsentrasjon.

Elektronene i sinkstanga går til kobbersanga gjennom den ytre strømkretsen, altså voltmeteret. De beveger seg fra negativ pol til positiv pol. I sinkløsningen blir sinkatomer oksidert til Zn2+-ioner, som går ut i sinkløsningen. I kobberløsningen blir Cu2+-ionene redusert til Cu-atomer som setter seg på kobberstanga.

Det elementet jeg har laget heter da et galvanisk element. Denne cellen kaller vi en Daniell-celle. Dette er fordi kjemikeren John Frederic Daniell laget en slik galvanisk celle i 1836.

De negative ionene flytter seg til blandingen med sink, mens de positive ionene flytter seg til blandingen med kobber.

Forsøk nr. 2: Vi brenner magnesium

 I dette forsøket skulle vi brenne en liten bit med magnesuim. Min hypotese er at  det ytterste laget brenner, men ikke alt. At det med andre ord er igjen noe når vi har brent.

 

Når vi tente på, kom det et kort, og veldig sterkt lys. Stoffet i porselensskåla ser nå litt ut som kalk eller kritt, og det er igjen en liten tynn stang. En slik reaksjon kaller vi en redoksreaksjon; magnesiumet reagerer med oksygenet i luften, og tenntemperaturen er høy nok. Det er en forbrenningsreaksjon. Her ser vi at oksygenet er redusert, mens magnesiumet er oksydert.
 Reaksjonsligningen er 2Mg(s) + O₂(g) -> 2Mg0(s)

Paneldebatt om bjørn

Man regner med at det er rundt 126 bjørn i Norge. Vi hadde engang en fyldig bjørnebestand her i landet. Den er ikke lenger fyldig. Sterk jakt fra tidligere har gjort bjørnen til en utryddingstruet dyreart i norske skoger. Lar vi det fortsette, vil vi miste et sterk symbol på norsk villmark.

Bjørnen utgjør dessuten ikke en reell trussel mot mennesker. Mellom 1750 - 1962 ble det registrert 27 dødsfall og 48 skadetilfeller forvoldt av bjørn i Norge og Sverige - til sammen. Dette tilsvarer litt over ett dødsfall og to skadde hvert 10. år i denne perioden. Virker det som en stor trussel? Bjørnen stikker av når den får ferten av mennesker, ved mindre det er en binne med unge. Den angriper bare om du anses som en trussel, noe som er svært sjeldent.

Vernet av bjørn stiller spesielt sauebøndene seg kritiske til. Sau er et naturlig bytte for bjørnen, men man vet ikke hvordan å begrense bjørnens område ville påvirket dens livskvalitet og bestand. Sauebøndene får også erstatning for de sauene som går tapt. Å sikre saueflokken sin er bondens oppgave, og bedre oppfølging av flokkene ved f.eks. gjeterhund og gjetere er en god måte å gjøre dette på.

Dagens regler er en tilfredsstillende løsning på mange deler av konflikten, der begge parters syn tas til følge. Kjerneområdene til bjørnen, som ligger på grensen til Sverige, vernes, mens reglene for skadefelling er mer liberale utenfor kjerneområdene.

Vi må prøve å samarbeide her. Det er uaktuelt å fjerne bjørnen fra de norske skogene, og dette må også sauebøndene forstå, slik som vi må forstå at sauen heller ikke kan ignoreres.


Kilder:
http://www.viten.no 
http://no.wikipedia.org/wiki/Brunbj%C3%B8rn 
http://www.wwf.no/dette_jobber_med/norsk_natur/norske_rovdyr/bjorn/ 

Forberedelser til debatt om bjørn

I morgendagens debatt om bjørn skal jeg representere siden som er for vern av bjørn. Jeg skal tre inn i rollen som forsker.